Finsk

Finsk er vanskelig. Nå har jeg jobbet en god del i Finland, men likevel ikke lært meg noe mer enn noen høflighetsfraser som moi og kiitos. Jeg kan til og med telle lengre på fransk enn på finsk, selv om en del vil si at jeg jobber med tall. Det er dog en grov forenkling å si at jeg jobber med tall, men det er en digresjon akkurat nå.

En gang jeg var på restaurant, spurte jeg noen kolleger om hva rødvin heter på finsk. Deretter kunne jeg be kelneren om rødvin på finsk, hvilket fungerte overraskende bra. Men jeg glemte ordet igjen nærmest umiddelbart etterpå, det ligner ikke på noe man har hørt før, og er således vanskelig å huske.

På flyet i dag, kikket jeg på kartet over Finland, og prøvde å dra noen slutninger om stedsnavn. Elvenavn sluttet typisk på joki, så det er rimelig å tro at det betyr elv. Grunnstammen av ordet er kanskje litt annerledes, det kan være at det er en kasus som styrer suffikset. Eksempler var Oulujoki, som passerer byen Oulu, Kemijoki, Tornionjoki (Tornedalselva?), og Lemmenjoki, som sannsynligvis har fått navnet etter alle lemmene som begår selvmord i den.

Det var et par finske tenåringsjenter som forsøkte å få et marsvin i en liten plasteske med seg inn på flyet. Personalet ved utgangen nektet, og påsto at det hadde med sikkerheten å gjøre. En annen kvinne fikk gå forbi med en veske med en liten hund i. Denne diskrimineringen med hensyn til kjæledyr provoserte tenåringsjentene veldig. De klarte faktisk å snike marsvinet om bord likevel. Kabinpersonalet kjeftet på dem da det ble oppdaget, men de fikk beholde det, og gnageren slapp å lide et lemmens skjebne.

Det er forresten en myte at lemmen begår selvmord, men det er også en digresjon i denne sammenhengen.