Jeg sykler ofte “Tour de Finance”-traseen, dog i motsatt retning av selve løpet. Jeg har merket meg at en del av mine medsyklister har en annen holdning til trafikken enn meg. Et forsøk på å oppsummere må inkludere dette:
Kø er ut. Syklistene i dette løpet skyr køer som pesten. I stedet for å stoppe bak en annen syklist når det er rødt lys, for eksempel, er det viktig å stoppe så langt framme som mulig. Ved siden av syklisten foran ser ut til å være det foretrukne valget. Det faktum at man dermed fyller opp sykkelbanen i begge retninger ser ikke ut til å plage syklistene nevneverdig. Å stå forrerst i køen er viktigere enn å unngå kork. Det hele minner veldig om køen for innsjekkingen til Stockholmsflyet til Norwegian.
Høy hastighet gjelder. Man skal aldri sette ned hastigheten. Det gjelder om man passerer en bussholdeplass der folk går av og på, så vel som om det er barn som går i gangstien, eller om det er dårlig sikt rundt en sving eller i et kryss. Regelen gjelder i det hele tatt over alt.
På et håndmalt skilt over inngangen til Oslo Sykkelkompani på Olaf Ryes Plass, som siden har blitt lagt ned, og erstattet med et eiendomsmeglingskontor, sto det: “Anyone who rides a bicycle is a friend of mine”. Jeg er enig i utsagnet. Men jeg må legge til at jeg har mange rare venner.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment