Sunday, October 26, 2008

Vanedyr

Når jeg jobber i Oslo, har jeg vanligvis en relativt fleksibel dag. Riktignok vil jeg gjerne komme på jobb tidlig for å være effektiv, men jeg kan reise senere hvis jeg en gang skulle føle for å ta det langsommere om morgenen.

Likevel virker det som om jeg er et vanedyr, når jeg tenker på hva jeg ser om morgenen. Jeg treffer nemlig nesten alltid de samme menneskene.

Ved Middelalderparken sykler jeg forbi en fyr som går med blinkende hvitt lys på stoppen til ryggsekken, og har rødt lys hengende på baksiden. Ved Frognerkilen ser jeg en av Norges mest kjente aktuarer. Når jeg kommer til Skøyen, sykler jeg forbi en kvinne med langt hår, svarte klær, og et veldig fransk utseende. Og når jeg sykler hjem igjen, møter jeg en kvinne som jogger med et veldig stivt og intenst blikk.

De to siste dagene har jeg også sett en rotte på det samme stedet, under buskene ved Filipstad. Den var ikke død, hvis noen tror det er derfor jeg så den på samme sted, men pilte under buskene idet jeg syklet forbi. Dog vet jeg ikke om det var den samme rotta begge gangene. På den ene siden sier noen at rotter er veldig stedsbundne, og sjelden beveger seg mer enn tjue meter fra området sitt. De er på et vis vanedyr.

På den annen side sier noen at hvis du ser en rotte, så er det tusen rotter til som du ikke ser. Nå har jeg vanskelig for å tro at det bor tusen rotter under denne busken, da.

4 comments:

frikke said...

oi... og det første jeg tenker på, er filmen "En ny dag truer"...

etaktuarliv said...

Jeg forsøkte å søke etter filmen på IMDB. Men jeg fant bare "En ny dag gryer" (1945).

Så kom jeg på at det sikkert er den Murray-filmen fra nittitallet. Jeg har ikke sett den. Da jeg så traileren, tenkte jeg dog at jeg hadde fått med meg mer eller mindra hva den handlet om.

I dag tidlig så jeg ikke rotta. Men så var jeg ute litt senere. Spesielt i rottetid. Jeg regner med at rottene ikke skifter til vintertid, men følger en soltid.

Et annet tegn på at jeg var sent ut, var at en person jeg vanligvis ser på Sollerud, møtte jeg ved Maritim.

kariamelie said...

Det virker som at du sykler veldig langt hver morgen. Og ettermiddag.

Det kan jo hende at rotten var sent ute også. Verdensveven beretter at vinter er rottetid. Rottene er vel litt på vintertid da? Biltrafikken og t-bane trafikken var også sent ute i dag. Slik er det med kulda. Det går saktere. Og nå kom jeg til å tenke på Anne Grethe Prøys som er så høy at hun kunne spilt basket. "Alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned" synger hun, men snør gjør det jo ikke riktig enda.

Anonymous said...

Det er helt opplagt at jeg er trøtt nå og burde legge meg i stedet for å lese om aktaurrottene dine.
Jeg leste nemlig denne setningen:
"Et annet tegn på at jeg var sent ut, var at en person jeg vanligvis ser på Sollerud, møtte jeg ved Maritim."
som:
"Et annet tegn på at jeg var sent ut, var at en (altså rotte) jeg personlig vanligvis ser på Sollerud, møtte jeg ved Maritim."
Og da tenkte jeg det hadde gått litt vel langt. Jeg husker nemlig at du har nevnt rotter i en tidligere forbindelse også. Hva med å skaffe deg en katt? Du vet: To hundre rotter kan ikke måle seg med én katt. (Nigerianske kloke ord).
Du sykler forresten forbi meg.