Biologistudier fra sykkelsetet

Den avstanden jeg tilbakelegger utendørs er uten tvil dominert av sykling. Nå tilbringer jeg sikkert mest tid utendørs gående eller stående, men målt i tilbakelagt avstand er det sykling som gjelder. Da ser jeg naturligvis bort fra å fly, siden man knapt er utendørs. Derimot sitter du trangt mellom medpassasjerer og seterygger, mens salgsvogner for sprit og parfyme kjøres forbi albuen din.

Det er derfor naturlig at jeg også gjør flest observasjoner fra sykkelsetet. Også observasjoner av naturen. Mens jeg syklet til jobb her om dagen, la jeg merke til at de fleste trærne hadde sluppet bladene sine. Det er ingen revolusjonerende observasjon. For å kvalifisere som vitenskap, må konklusjonene være utfordrende. Man kan ikke si, for eksempel, at hælen på skoen blir mest slitt bakerst. Det er ikke vitenskap.

Årsaken til at jeg likevel nevner dette, er at jeg la merke til mer. Jeg så at de trærne som sto i nærheten til gatelykter, ikke hadde sluppet bladene ennå. Eller enda mer presist: Grenene som var i nærheten av gatelykter beholdt bladene lengre enn de grenene som var lengre unna. Her snakker vi om en avstand på kanskje to-tre meter eller så.

Dette er kanskje kjent stoff for gode botanikere. Men for meg var det nytt. Det ser altså ut til at, for det første, kunstig lys kan påvirke trærne til å holde på bladene lengre om høsten. Og for det andre, trærne slipper ikke alle bladene samtidig. Tidspunktet kan variere mellom ulike områder på treet, avhengig av hvor eksponert området er for lys, herunder kunstig lys.

Jeg føler at disse konklusjonene er signifikante, idet jeg observerte mange trær langt veien til jobb hvor noen grener i nærheten av lysstolper ikke hadde sluppet bladene ennå. Naturligvis førte jeg ikke opp observasjonene på en systematisk måte, og kan derfor ikke gjøre konklusjonene etter vitenskapelig standard. Men min følelse er helt klart at dette er slutninger som er tilstrekkelig begrunnet med data.