Management Events er spammere

Selskapet Marcus Evans har eksistert en stund, og har ekspandert til Norden også under navnet "Management Events". De har samme fremgangsmåte: Selgerne ringer rundt til ansatte og snakker om konferanser, og får dem til å angi kolleger.

Havner du først på listene til Management Events (eller Marcus Evans), så er du garantert spam-mail for all fremtid: Det er ikke mulig å bli slettet fra listene, selv om du klikker på "unsubscribe" og lignende linker i mailene.

Om noen fra Management Events kontakter deg, så er det trolig allerede for sent, de har allerede fått tak i din mailadresse. Men oppgi for all del ikke navne på flere stakkarer som de kan spamme.

Ligg langt unna Marcus Evans og Management Events.

På Karl Johan

Her om dagen var jeg av ulike grunner innom et utested jeg ikke har vært før: Tre Brødre på Karl Johan. Allerede kl 17 om dagen var dette et veldig skummelt sted. Jeg tør knapt tenke på hvor skummelt det er nærmere midnatt eller før stengetid.

Ølprisene er et kapittel for seg: 66 spenn for 0.4 liter. Det er jo litt pussig ettersom klientellet ikke akkurat framstår som den økonomiske eliten i landet, om man da ser bort fra de som ser ut som østeuropeiske gjengkriminelle. Kanskje det er nettopp derfor de ikke tilhører den økonomiske eliten: At de går på slike steder.

Hvorfor går folk på et sted som dette? Jeg kjøper ikke argumentet at det er sentralt. Det er da ingen forskjell på om man må gå 50 eller 200 meter fra t-banestoppet.

Hadde man gått på et av de trendy utestedene rundt Youngstorget, så ville man visst hva slags folk som kommer inn døra: De har store briller, kule sneakers, og skulle helst bodd i Berlin.

På et sted som Tre Brødre, derimot, kan hvem som helst dumpe innom: En forretningsreisende som har én time å slå ihjel, turister som kommer til å skrive hjem om høye ølpriser, en alenemor som har sin frikveld.

Så hvem er det som er mest åpen for nye impulser? De som går ut på Youngstorget, eller de som går ut på Karl Johan?

Sveiste kumlokk

Han er kanskje verdens mektigeste mann, men han er veldig redd for kumlokk.

Til Jagland skal han ha sagt: "The Nobel Prize? Ok, just start bolting up those manhole covers straight away. They give me nightmares."

Vi som elsket D2

Da det nye glanserte fredagsbilaget D2 ble lansert, var jeg svært henrykt. Det hadde et utseende som var tiltalende, med en estetisk, stram, og likevel vågal, visuell profil. Og da jeg begynte å lese det, oppdaget jeg at det inneholdt mange artikler om snevre temaer som jeg ellers neppe ville funnet fram til. Det føltes som en mellomting mellom Wallpaper og en fanzine. Hvem kan mislike noe sånt?

Så forskjellig fra fredagsmagasinet til Dagens Industri, for eksempel, som har et konservativt design, og typisk inneholder et intervju med en kjent næringslivsleder, en reportasje fra en luksusklubb, samt en oversikt over designting man kan kjøpe.

For en stund siden, på en fredag, nevnte jeg for en kollega at jeg gledet meg til den nye utgaven av D2. Han måtte si seg uenig med meg, og sa at han aldri hadde fått taket på bladet, han mente det var for snevert. Men det er nettopp sneverheten jeg liker.

Men noe har skjedd. D2 er ikke lenger like snevert. Hvor er “Skap!”-seksjonen til Bjørn Gabrielsen, der han skrev om nyttige ting man kunne lage billig, eller hvordan man kan underholde barn uten å sette på en Disney-DVD. Og hvor er artikkelserien om typer, som fortalte om fontenes historie? I stedet er bladet blitt fullt av reklame.

Min kollega hadde kanskje rett: Han sa at bladet var til for å selge reklame. Jeg elsker ikke lengre D2. Jeg bare kikker på bildene.

Tulipaner fra Amsterdam

I det jeg gikk forbi Enerhaugen Mat & Vinhus, trillende på en trillekoffert, overhørte jeg en høylydt samtale fra et av bordene på fortauet. En mann sa:

- Skulle tatt flyet til Amsterdam, kjøpt en bil og kjørt den hjem full av tulipaner.

Både Amsterdam og tulipaner ble uttalt med trykket for første stavelse.

Jeg lurer på om dette er en slags forretningsplan. Kan man tjene penger på å videreselge tulipaner fra Amsterdam i Norge? I så stor grad at man kan kjøpe en bil i Amsterdam? Hva gjør man så med bilen når man kommer til Norge? Hvis man skal fortolle den, så er det en ganske dyr affære. Og å kjøre rundt i Norge med en bil registrert i Holland er ikke en veldig god idé; boten man kan få for slikt er ikke til å spøke med.

Eller kanskje dette var en slags ønskedrøm, av typen: Hva ville du gjort om du vant i lotto?

Eller så er tulipaner et kodeord som egentlig betyr noe helt annet.

Observasjon av Hennes Kongelige Høyhet

Her om dagen kom jeg til å tenke på at jeg har sett Mette Marit. Det var på 17. mai. Jeg skulle krysse et fotgjengerfelt i Vika-området, da jeg oppdaget i høyre øyekrok at det kom en stor, mørk bil kjørende i høy hastighet mot meg. Jeg innså at dette var et tidspunkt da hensynet til egen helse og sikkerhet må gå foran trafikkreglene, og lot være å tråkke ut i fotgjengerfeltet.

Idet bilen raste forbi meg, så jeg at Mette Marit satt vendt mot meg i passasjersetet, og vinket frenetisk. Hun vinket med hele håndflaten mot meg, og gjorde brede horisontale bevegelser med høy frekvens og stor amplitude.

Det forekom meg at vinkingen var vel dramatisk i forhold til mengden publikum, som var bare meg. Og jeg hadde egentlig bare tenkt å krysse veien, men ble stående nølende på fortauet, idet jeg forsto at det er en tid for å legge trafikkreglene til side for å sikre min egen helse. Å observere Hennes Kongelige Høyhet frenetisk vinkende bak et panserglass i stor fart, var ikke i min interesse i det hele tatt.

Konspirasjon

Konspirasjonsteorier er i vinden for tiden. Kanskje det objektivt sett ikke er noen flere konspirasjonsteorier ute og går enn før, men det virker som om det er mer blest om dem i media. Jeg skal ikke kjede mitt publikum ved å ramse opp teorier om alternative forklaringer bak 9-11 eller finanskrisa, men derimot presentere en ny konspirasjon. Jeg sier altså konspirasjon, uten suffikset teori, idet dette er snakk om en faktisk konspirasjon.

For en stund siden snakket jeg med en fyr som jobber med vip sikkerhet. Dette inkluderer sikkerhet ved besøk av statsledere, transport til og fra flyplassen, og sånt. Kilden min fortalte at en relativt ny trussel er sykkelbomber. En sykkel består av en menge hule rør, og disse kan fylles med sprengstoff og bli til en kamuflert rørbombe. Før et besøk er det derfor viktig å fjerne alle sykler i området, fortalte han.

Hule rør blir valgt til å konstruere sykler fordi de er veldig sterke i forhold til vekten. Dette er noe vi mennesker har lært av naturen. Ta for eksempel bambus, som er veldig sterkt og stivt i forhold til vekten fordi de er hule. Fuglers knokler er også hule av samme årsak.

Jeg innså umiddelbart at dette er en konspirasjon. Nå har det bilkjørende flertallet forsøkt å skremme folk fra å sykle i årevis, gjennom for eksempel håpløse sykkelveier og uansvarlige forbikjøringer, uten å lykkes. Hva er da mer naturlig enn å bruke terrorlovgivningen for å oppnå det samme? Hensynet til rikets sikkerhet trumfer alt annet, og spesielt trumfer det sykler. Ved å henvise til terrortrusselen kan man fjerne sykler fra gata, og bli kvitt sykkelondet en gang for alle.