En slektning brukte ofte uttrykket en
mannsalder. Dette forvirret meg en del da jeg var barn.
Hun kunne for eksempel si: "Jeg har ikke sett N.N. på en mannsalder." På den tiden, da jeg var barn, så jeg for meg at en mannsalder måtte være levetiden for en mann. En kvinne måtte ha samme levetid, altså var det egentlig snakk om en
menneskealder. La oss for enkelhets skyld si at en mannsalder er
K, som er konstant.
Slektningen min med forkjærlighet for dette uttrykket var i live, altså må hennes alder,
x, være mindre enn
K. Vi har
(1)
x < K Videre, om det var slik at hun ikke hadde møtt N.N. på en mannsalder, altså for
K år siden eller mer, så må dette møtet ha funnet sted da hun var
y år gammel, der
(2)
y < x - KVed innsetting av (1) i (2), gir dette videre at
y < 0, hvilket er en kontradiksjon. Hun kan ikke ha møtt vedkommende da hun hadde en negativ alder. Det går ikke an. Vi har
reductio ad absurdum, og noe er beviselig feil i resonnementet. Men hva?
Det var først flere år senere at jeg forsto at en mannsalder er den alderen der en person kan kalles en mann. Det kan altså være snakk om noe sånt som 15-20 år, avhengig av hva slags definisjon av mann som blir brukt. Plutselig falt alle bitene på plass.