Wednesday, December 27, 2006

"Liker du kunst?"

Oppglødd etter et møte i Kunstforeningen spurte en kollega meg: "Liker du kunst?"

Det er mye man kan si om et spørsmål som det. Kunst er et veldig upresist ord. Det er kanskje det mest diffuse ordet jeg vet om. Jeg oppfordrer leserne til å foreslå ord som er mer upresist definert. (Et forslag til et like vagt ord er design.)

Det er sikkert mange forslag til definisjoner for ordet kunst. Definisjonene inneholder kanskje noen av disse elementene:

  • noe som er pent å se på
  • noe som er tradisjonsrikt
  • å produsere det krever lang trening og modenhet, samt kjennskap til en håndtverkertradisjon
  • noe som vekker følelser hos personen som opplever kunstverket
  • et medium for kunstneren til å formidle et budskap
  • noe som har en stor verdi

Stort sett er dette elementer som er positive. Man kan vanskelig si at man misliker noen av disse. Å spørre om man liker kunst blir således omtrent som å spørre:

"Liker du å være frisk?"
"Liker du å leve?"
"Synes du det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk?"
"Liker du å være lykkelig?"

Monday, December 18, 2006

Finsk

Finsk er vanskelig. Nå har jeg jobbet en god del i Finland, men likevel ikke lært meg noe mer enn noen høflighetsfraser som moi og kiitos. Jeg kan til og med telle lengre på fransk enn på finsk, selv om en del vil si at jeg jobber med tall. Det er dog en grov forenkling å si at jeg jobber med tall, men det er en digresjon akkurat nå.

En gang jeg var på restaurant, spurte jeg noen kolleger om hva rødvin heter på finsk. Deretter kunne jeg be kelneren om rødvin på finsk, hvilket fungerte overraskende bra. Men jeg glemte ordet igjen nærmest umiddelbart etterpå, det ligner ikke på noe man har hørt før, og er således vanskelig å huske.

På flyet i dag, kikket jeg på kartet over Finland, og prøvde å dra noen slutninger om stedsnavn. Elvenavn sluttet typisk på joki, så det er rimelig å tro at det betyr elv. Grunnstammen av ordet er kanskje litt annerledes, det kan være at det er en kasus som styrer suffikset. Eksempler var Oulujoki, som passerer byen Oulu, Kemijoki, Tornionjoki (Tornedalselva?), og Lemmenjoki, som sannsynligvis har fått navnet etter alle lemmene som begår selvmord i den.

Det var et par finske tenåringsjenter som forsøkte å få et marsvin i en liten plasteske med seg inn på flyet. Personalet ved utgangen nektet, og påsto at det hadde med sikkerheten å gjøre. En annen kvinne fikk gå forbi med en veske med en liten hund i. Denne diskrimineringen med hensyn til kjæledyr provoserte tenåringsjentene veldig. De klarte faktisk å snike marsvinet om bord likevel. Kabinpersonalet kjeftet på dem da det ble oppdaget, men de fikk beholde det, og gnageren slapp å lide et lemmens skjebne.

Det er forresten en myte at lemmen begår selvmord, men det er også en digresjon i denne sammenhengen.

Sunday, December 17, 2006

Rød dør

Her en dag ble jeg lei av inngangsdøren min. Den er svartlakkert, og litt slitt. Noen tidligere eiere har forsøkt å lappe på slitasjen ved å tusje med svart sprittusj.

Fra utsiden er det greit nok. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan døren ser ut utenfra. Men fra innsiden syntes jeg den var trist.

Så jeg hastet ut og kjøpte signalrød emaljelakk, samt en lakkpensel.

Allerede etter kort tid skjønte jeg at det ikke gikk bra. Malingen dekket dårlig, selv om jeg på forhånd hadde mattet ned døren på innsiden med sandpapir. Dessuten gikk jeg fort tom for maling. Nå har jeg en dør som er mer rød enn svart, men ganske ujevnt malt.

Det hele minner veldig mye om Blitz. Ikke bare fargene, rød og svart er jo anarkistfargene. Men også det litt naivistiske "gjør det selv"-greiene.

Jeg trodde jeg hadde blitt voksen, og så viser det seg at jeg har en Blitz-dør.

Portrett

Noen har fått ideen at alle i ledelsen skal bli fotografert, slik at man har bilder av alle sammen med relativt lik komposisjon og bakgrunn. Som sagt, så gjort.

Det var en morsom finlandsvenske som tok bildene. Han oppførte seg som om han tok bilder av barn. Men det fungerte tydeligvis, for bildene ble bra.

Jeg må dog få påpeke at han var vel sjenerøs med photoshoppingen. Aldri har jeg nok vært så solbrun som på dette bildet.

Sjokoladekake

For noen dager siden var jeg på besøk hos en gammel kompis som har to små barn. Da vi spiste hjemmelaget sjokoladekake til dessert, kommenterte jeg at da jeg var barn, pleide jeg å velge meg ut stykkene som hadde vært ytterst i kakeformen. Der var nemlig vanligvis selve kaken noe lavere, mens kremen på toppen var like stor. Dermed fikk jeg i meg relativt mer av sjokoladekremen på toppen, og mindre av det noe mer kjedelige kakestoffet i bunnen.

Kompisen min svarte at datteren hans var mye smartere. Hun hadde nemlig funnet ut at hun bare kunne spise kremen på toppen, og la resten ligge igjen. Ser man det! Ikke dårlig funnet på. I ettertid kan det dog tenkes at jeg var inne på den samme tanken som barn, men at jeg var for høflig til å la kakestoffet ligge igjen på tallerkenen.

I dag var jeg innom jobben for å trene i trimrommet i kjelleren. Da jeg kom hit, så jeg at noen har hatt samme idé som datteren til kompisen min. Det lå nemlig noe marsipankake igjen på fredag, og i mellomtiden har noen vært innom her og spist av selve marspianlokket, og latt resten ligge igjen på fatet.

Monday, December 11, 2006

Profeti fra et barn?

Da jeg sto i køen for sikkerhetskontrollen på Gardermoen i dag tidlig, var det en mor og datter som gikk bak meg. Datteren så at folk tok av seg jakker, belter og sko ved kontrollen, og spurte moren sin: "Må vi ta av trusa også?"

Det er vel bare et spørsmål om tid før noen terrorister forsøker å lage sprengstoff som ser ut som klær, og så blir det restriksjoner på hvor mye klær man får lov til å ha på seg når man går gjennom sikkerhetskontrollen.

Rasjonaliteten synes ikke å stå høyt i kurs på disse sikkerhetskontrollene. Ta for eksempel dette med å ha jakke på seg når man går gjennom. I sommerhalvåret må man ta av seg dressjakka når man går gjennom kontrollen. I vinterhalvåret, derimot, er det tilstrekkelig at man tar av seg ytterfrakken, så kan man la dressjakka være på. Bare for å nevne et eksempel.

Saturday, December 9, 2006

Horn

For noen år siden gikk det plutselig opp for meg hvorfor det heter hornbriller. Det er ikke rart i det hele tatt, det skyldes nemlig at innfatningen er laget av, nettopp, horn. Nå er det vanskelig å tenke seg en tid da man ikke hadde plastmaterialer som kunne brukes til nær sagt hva som helst. Før plasten kom, brukte man horn til å lage knapper, spenner, skaft, og brilleinnfatninger.

Før denne åpenbaringen, trodde jeg at hornbriller fikk navnet sitt fra fasongen, altså at den brede og kantete innfatningen med noe fantasi kunne minne om horn. Av den grunn tenkte jeg alltid at folk som brukte hornbriller så litt skumle og ondskapsfulle ut.

I samme kategori kan jeg nevne en annen åpenbaring. Da jeg kjørte drosje forbi et butikkutsalg som heter "KakelDax" for tohundrede gang, eller noe sånt, forsto jeg med ett hvorfor det heter kakkelovn. Det er akkurat like enkelt, nemlig at ovnen er laget av kakel, altså fliser. Dette er jo en svensk oppfinnelse, og i Sverige kaller de fliser for kakel.

Friday, December 8, 2006

"No woman, no cry"

Det er mange som misforstår teksten til denne sangen. På Jamaica-dialekt er tittelen en oppfordring til en kvinne om å ikke gråte. På vanlig engelsk blir det dermed noe sånt: "No, woman, don't cry".

"Global varaiable"

I dag har jeg hatt et langt telefonmøte med IT-folk. Språket er "dårlig engelsk", det eneste internasjonale språket. Det er greit nok. Det som derimot holdt på å få meg til å gå fullstendig opp i liminga er at alle konsekvent sier "varaiable" i stedet for det mer korrekte "variable". Er det frekt å påpeke at dette ikke bare er feil, men også veldig irriterende?