Liten hjelp

I dag ble jeg stoppet av en energisk kvinne:

- "Hei, hei, unnskyld, kan jeg spørre om noe?"
- "Øh, ja?"
- "Hva er raskest av toget og bussen?"

Nå fins det et svevetog i Shanghai som kjører i over 400 km/t. Kanskje er det også andre tog som kjører enda fortere. Jeg tror det er vanskelig for en buss å kjøre fortere enn det. En buss må jo kunne ta med en del mennesker for å kunne kalles en buss. Og selv om man faktisk klarte å lage en buss som kjører så fort, så kunne den ikke kjøre på vanlige veier. De er altfor ujevne for sånne hastigheter. Det må med andre ord bli toget som går av seieren i dette tilfellet.

Dog var hun neppe var interessert i denne typen tekniske faktaopplysninger. Kombinasjonen av hennes energiske spørsmål, og den geografiske konteksten, nemlig Oslo S, måtte bety at hun var på vei til et annet sted, in transit, og ønsket å komme dit så fort som mulig.

- "Hvor skal du reise, da?"
- "Til Fredrikstad."

Alliterasjon

I garderoben til badstua i et hotell i Stockholm er det et skilt med en veldig fornøyelig overskrift: Bästa badstubadare. Lignende alliterasjon er det sjelden man ser nå til dags. Dog er det synd at resten av teksten ikke følger samme stil.

Uttalen av bokstaven "ä" er forresten litt spesiell i Stockholm. En stockholmare sier aldri "ä" som "æ", men heller som "e". Så de ville aldri si "Täby", men heller "Teby". Og ikke "räv", men "rev". Her tenker jeg på dyret, ikke kroppsdelen, om det skulle være uklart.

Bananrepublikk

Jeg vet ikke om det fins noen autoritär definisjon av en bananrepublikk. Jeg tenker meg likevel at en bananrepublikk typisk oppfyller en del kriterier. Her er noen som passer med min erfaring:

• De fleste mennene har bart
  
• Tilsynelatende mangel på trafikkregler
  
• Väpnet vakt utenfor banker
  
• Sedlene er slitte, skitne og illeluktende
  

Pussig nok passer det siste kriteriet til vår egen "söta bror", svenskene. Sedlene som brukes i Sverige, särlig 20- og 50-lappene, er nesten uten unntak slitte etter å ha värt i omlöp for lenge. Dessuten har de et antikvarisk format, de er for höye, slik at de ikke passer i en moderne lommebok.

Jeg tror de gamle myntene og sedlene til Sverige skyldes at de planlegger å konvertere til Euro på sikt, og derfor ikke vil investere i nye i mellomtiden.

Ærlighet varer lengst

Nær Birger Jarlsgatan ligger det et treningssenter som heter "Kroppskultur". Det er i hvert fall et ærlig navn, ingen kan si noe annet.

En mannsalder

En slektning brukte ofte uttrykket en mannsalder. Dette forvirret meg en del da jeg var barn.

Hun kunne for eksempel si: "Jeg har ikke sett N.N. på en mannsalder." På den tiden, da jeg var barn, så jeg for meg at en mannsalder måtte være levetiden for en mann. En kvinne måtte ha samme levetid, altså var det egentlig snakk om en menneskealder. La oss for enkelhets skyld si at en mannsalder er K, som er konstant.

Slektningen min med forkjærlighet for dette uttrykket var i live, altså må hennes alder, x, være mindre enn K. Vi har

(1) x < K

Videre, om det var slik at hun ikke hadde møtt N.N. på en mannsalder, altså for K år siden eller mer, så må dette møtet ha funnet sted da hun var y år gammel, der

(2) y < x - K

Ved innsetting av (1) i (2), gir dette videre at y < 0, hvilket er en kontradiksjon. Hun kan ikke ha møtt vedkommende da hun hadde en negativ alder. Det går ikke an. Vi har reductio ad absurdum, og noe er beviselig feil i resonnementet. Men hva?

Det var først flere år senere at jeg forsto at en mannsalder er den alderen der en person kan kalles en mann. Det kan altså være snakk om noe sånt som 15-20 år, avhengig av hva slags definisjon av mann som blir brukt. Plutselig falt alle bitene på plass.

Dott

En gang i riktig gamle dager, møtte jeg en tidliger medelev på Sogn Studentby. Dette var nok rundt midten av 90-tallet, altså fortsatt i Internetts barndom fra de flestes perspektiv.

Jeg er selvsagt klar over at Internett hadde eksistert i mange, mange år før midten av 90-tallet, men for den gemene hop, må man kunne si at midten av 90-tallet var Internetts barndom.

Nåvel, hun fortalte energisk at hun skulle få mailadresse snart, men at hun ikke ennå visste hva mailadressen kom til å bli.

-- "Ja, men det er jo enkelt," sa jeg, "du får vel mailadressen Anne dott Hansen ætt student" [... blir avbrutt]

-- "Hva?! Jeg er da ingen dott!"

Etter dette tenkte jeg at det var best å styre samtalen over på et annet tema.

I ettertid har jeg fått høre fra en annen kilde at hun ble veldig flau da hun lærte at punktum vanligvis uttales dott.

På NRK Radio sier de nå punktum, og ikke dott når de oppgir mailadresser og URL-er. Dermed unngår man denne potensielle misforståelsen.

God service

Jeg har spist såpass ofte på samme thai-sted i Stockholm nå, at jeg begynner å få god service. Ikke bare smil når jeg kommer, men også ekstra mat. En gang jeg bare skulle ha en liten rett med noen vårruller, fikk jeg dobbelt så mange som vanlig på tallerkenen. Og da jeg bestilte räksoppa med chili, også kjent som Tom Yam Kung, fikk jeg så mange reker at jeg knapt kunne se suppa.